Bodø Hardcore Festival #6, dag 3 (Sinus)

The Birds Are Spies, They Report To The Trees fra Trondheim fikk æren av åpne siste Sinus dag av Bodø HardCore Festival #6. Dette var deres debut konsert, og konserten var preget av det. Egentlig litt rart da de fleste spiller i Catena Collapse også og således burde være mer samspilte. Det de framførte var en slags kontrolert kaospønk med røtter til 77 pønken med en vokal som innimellom var screamo.

Cold Mailman var neste ut. Visesang på det gjennomsnittlige. Var tydelig inspirert av Bob Dylan og hans singer/songwriter tradisjon. Helt greit sett. Flere av låten fikk han fram en nerve i på sin Delivering Heart-Warming Letters mini album, som han ikke klarte å gjenskape live, desverre.

Dominic, opprinnelig fra Rognan men har nå base i Trondheim, var neste band ut. De spiller melodiøs punk som til tider er nærmere rock enn hardcore. På denne konserten spilte de flere låter fra sin 10” ep og fikk publikum i skikkelig festival modus. Musikalsk hadde de Hüsker Dü aktige pønke låtene med Frank Black gitar sterke melodilinjer som ble beholdt enten de var utsøkte adrenalin topper eller nedtonede rolige partier.

Catena Collapse er fra Trondheim og besto av folk fra The Birds Are…. Musikalsk spilte de en emo inspirert pønk. Bandet er omtalt som et av de beste HC bandene i Norge for tiden. Denne spillingen var dessverre ikke med på å opprettholde den statusen. Det ble for lite samspilt til at de klarte å få publikum til å gå fra konseptene.

Drunk fra Oslo spilte også denne dagen. I motsetning til dagen før spilte de nå et kortere akustisk sett. Her var enkelte låter omarrangert til et mer country-rock inspirert uttrykk. Totalt sett må det sies at deres tredje akustiske konsert igjennom en lang karriere absolutt bør gjentas flere ganger. Låtene kom virkelig til sin rett også i denne innpakkningen. Konserten var rett og slett overraskende bra.

Til sist kom rosinen i vegetarpølsen; Jimbo Jones. Et Trondhjems band med flere utflyttete Nordlendinger og med en fandenivoldsk innstilling til musikk, publikum og sceneopptreden. Til sammen en coctail av MC 5 og Chuck Berry inspirert pønk av det slaget som enten får deg til å danse ukontrollert av ren rockeglede (inkl pønk selvfølgelig) eller å vende bandet ryggen av ren avsky. Denne kvelden var det ingen som vendte dem ryggen og en etter hvert naken stage diving vokalist skapte prikken over i en. Bandet kommer med plate snart og blir den bare halvparten så bra som denne spillingen går man julen trygt i møte.

Til avslutning må ikke minst festivalens vegan cafe og bord med plater, bøker og fanziner berømmes. Uten dette krydret i tilværelsen ville det ha manglet noe udefinert bart. Her fikk man tak i utgivelser fra artister du definitivt ikke finner på distribusjon i Norge. Fanziner og bøker verken din lokale bokhandler eller Narvesen ville tatt i med ildtang. Kort sagt det er bare å glede seg til festival #7.

Av Tore Stemland