1. Hjertesorg
For et driv! Skikkelig tøff hardcore. Dyktige musikere som virket samspilte og leverte et tett sett. Første skuffelse kom når de avsluttet allerede etter to låter!
2. Lars Myrvoll
En skuffelse for de som ventet seg noe støyende og eksperimenmtelt sett fra den karen. Han var alene med kassegitaren på lille scene og startet med tre låter som var flettet i hverandre. Det funket bra og han fortsatte videre med noen enkeltstående sanger. Myrvoll synger sart og fint slik at det blir stemningsfullt, vakkert, særlig for de som liker singer/songwr som f.eks Magnus alene. Jeff Buckley kan også være en preferanse Myrvoll trakterer gitaren meget bra, men kunne gjerne for min del ha eksperimentert mer, som vi vet han kan. Han sang dessuten mye ”der oppe” og kunne med fordel ha utnyttet sitt register da han har en god dyp tone også.
3. Revolt
Revolt fra Harstad leverte fort og gæli metall/hardcore. Ikke gæli å høre på, nei de var dyktige og hadde et bra driv. De vekslet dessuten mellom fort og rolig i enkelte låter, så det ble en bra dynamikk. Vokalisten var dyktig og vekslet lett mellom screamo hardcore og ren vokal. Totalt kunne det minne om en blanding mellom elementer far tidlig Metallica og god gammeldags ståpå pønk.
4. Cold Mailman
Nok en visesanger. Veldig sart. Fine melodier. Mer stille enn Myrvoll. Fikk noe hjelp fra Torbjørn på Bass: Ellers alene med akustisk gitar
5. Ingeborg Selnes
Ingeborg innleder med piano og vakker sang, med god hjelp til koring fra Hanne Gravrok. Ingeborg har en vakker stemme med fin vibrato som hun utnytter til fulle. Får etter hvert hjelp av Tore Trompet som har med seg en mini utgave av sitt instrument (som sikkert heter noe som jeg ikke vet) og Martin (?) på gitar. De leverer vakre stemningsfulle komposisjoner. Ingeborg synger i perioder kraftfullt og stemmen bærer langt, men har også en stemme som kan like sarte partier.
6. Quritatio
Sortland band som begynner med metall hardcore av høy kvalitet med tydelig påvirket av Converge. De roer det også ned i perioder og vokalisten kan minne noe om Andreas B i disse periodene. De er også i perioder symfonisk og veksler takter i gammel prog-ånd. Låtene har noen ganger en progresjon som bygger seg opp til å bli kraftigere og kraftigere. Ispedd med feite gitarer og eksperimentelle lyder fra disse ble det en god opplevelse for meg. De påsto selv at de ikke hadde fått øve noe særlig, så hva blir det neste. Følg med, følg med.
7. Manhattan Skyline
Kveldens siste og absolutte høydepunkt kom denne gang fra Oslo. De var det råeste, hardeste, forteste i kveld, og kunne ikke leve opp til pop-referansen i navnet. Nei, dette var ikke noe for sarte sjeler. De leverte korte, forte låter med full vreng (kreng) og støy, men med meget høy kvalitet på det totale produktet. Kjente at minnene strømmet på fra …And Justice for All. De kjørte noen rolig partier innimellom, man det var også med full vreng, så det var ikke vanskelig å digge dette rått. Fyttikatta for et Band!!!
Av Ronny Wærnes .
No comments:
Post a Comment